Ord og Uttrykk

Babord: Coxens venstre side, normalt det samme som strokeside.

Baderoer: Mosjonsroer, ikke racerroer.

Baksprut: Vann som kastes opp ved at åren tar vannet før den er i maksimal fremstrekkstilling.

Baug: Forstevnen på båten; også om den roeren som sitter forrest i båten. Kalles også nr. 1 av roerne.

Baugside: Styrbord side, som er den siden av båten hvor baugen vanligvis har åren. Også kollektivt om de roere som har åren til denne siden, vanligvis 1, 3, 5 og 7.

Bomlere: Klubbmedlemmer som reiser til regattaer for å heie og feste.

Brakett: “Dragere”, skyvbare båtstativ i båthallen; også festeanordning for startnummer på konkurransebåter.

Bærelist: Langsgående bjelke på innrigger, samme som langrem.

Båten faller: Båten kommer ut av balanse, slik at roerne på den ene siden ikke får årene klar av vannet.

Båten står: Båten holdes i balanse så roere på begge siders kan føre årene fritt frem til ny vannfatning.

Catch: Vannfatning, starten på vannarbeidet.

Cox: Styrmann. Etter NRs reglement må en mannlig cox veie minst 50 kg, kvinnelig 45 kg, junior (begge kjønn) som for kvinner. Supplerende dødvekt på inntil 5 kg er tillatt.

Draget: Årebladets bevegelse gjennom vannet, vannarbeidet.

Dødvekt: Tilleggsvekt som coxen kan ta med jeg i båten (maks. 5 kg) for å oppnå minimumsvekten som cox.

Finish: Siste del av vannarbeidet med uttak og overgang til nytt fremstrekk.

Finne: Liten styrekjøl akterut på kravellbygde båter.

FISA: Fèdèration Internationale des Sociètès d´Aviron; det internasjonale roforbund.

Fiske: Åren skjærer ned i vannet fordi den ikke er nok skværet ved vannfatningen (eng. “catch a crab”, dansk ” fange en ugle”).

Flatbukk: Vanlig bukk for båter, når kjølen ligger opp.

Fotbrett: Skråttstående, stillbart brett med remmer eller sko til å feste føttene i.

Fremstrekk: Bevegelse fra avslutningen av vannarbeidet og frem til ny vannfatning.

Giring: Klampens plassering på åren og avstanden fra båtens senterlinje til swivelbolten, som til sammen utgjør momentet i rotaket.

Hauke: Årebladet er ikke kommet i vannet før bena begynner å skyve mot fotbrettet, slik at en del av vannarbeidet går til spille i luften.

Hengebukk: Bukk hvor kravellbygde båter kan  plasseres med kjølen ned. Båten hviler på et brett bånd av lær, hamp eller plastduk.

Italiensk rigging: På firer sitter stroken og baugens riggere på babord, toerens og treerens på styrbord side. På åtteren stroken, sekseren, treeren og baugen på babord side og syveren, femeren, fireren og toeren på styrbord side.

Indre hånd: Den hånd som er nærmest swivelen.

Indre arm: Den del av årestammen som er innenfor klampen.

Kjernetaket: Den midterste, mest effektive delen av vannarbeidet. Det som skjer i sonen rett foran og rett bak 90 grader ut fra båtripa.

Kjøl: Langsgående hovedbjelke i bunn av båten. Hoveddel i båtens bærende skjelett.

Kjølsvin: Bjelke festet til kjølen.

Klamp: En ring av lær, metall eller plast på årestammen, som ligger an mot swivelen.

Klare åren: Føre åren klar av vannet uten å subbeunder fremstrekket.

Klinkbygd båt: Båtens skrog består av tynne bord, festet med nagler (klinker) som overlapper hverandre så overflaten blir kappeformet.

Knekt: Samme som “brakett”.

Kravellbygd båt: Båtens skrog består av tynne plater av ceder eller finer, lagt ved siden av hverandre så overflaten blir glatt. Kjølen er innvendig.

Langrem: Langsgående hovedbjelke langs siden av båten. Hoveddelen i båtens bærende skjelett.

Lettvekt: Konkurranseklasse for eliteroere, hvor roerne må veie under et visst vektnivå. Kvinner: gjennomsnitt på laget maks. 57 kg, den enkelte roer 59 kg.
Menn: gjennomsnitt på laget 70 kg, den enkelte roer 72,5 kg.

N.R: Norges Roforbund, stiftet 9. april 1900.

Nr. 2, 3 osv.: Roerne betegnes med nummer forfra og akterover. Nr. 1 betegnes oftes baug og nr. 4 (eller 8) stroke.

Rigger: Rørkonstruksjon utenfor båtsiden til feste for swiveler.

Ripe: Kanten på toppen av båten. Båt (klinkbygd eller kravell) for en eller flere roere som hver fører 2 årer.

Sett i: Kommando; båten skal stanses ved at samtlige roere presser årebladet flatt (vannrett) ned i vannet ved å heve årelommen.

Sitt opp: Kommando; roeren skal sitte i fremste stilling, klar til rotaket. Med utstrakte armer, bøyde knær og åren i vannet.

Skjøre: Sprekk eller brist i båtens overflate (hud).

Skott: Lukket rom for og akter på båten, med utgang bare gjennom lufteluker.

Skværing: Årebladet vinkles i forhold til vannflaten. For stort avvik fra loddrett (overskværing) fører til at åren ikke får tak i vannet, den glipper opp; mens for lite avvik fra loddrett (underskværing) vil føre til at åren ved catchen skjærer seg ned i vannet. Vinkelen i forhold til loddrett vil bl.a. avhenge av roteknikk, båt og lignende, men vil ofte være 6 grader.

Skvære åren: Å vri årebladet fra vannrett over i loddrett stilling eller omvendt.

Skyte sleide: Også kalt “rompesleide”. Skyve fra med bena uten å ha stabilisert rygg- og setemuskulaturen slik at kraften ikke blir overført til åren.

Sleide: Rullesete.

Sleidegang: Også kalt sleideskinner. Skinner som sleidehjulene løper i.

Stroke: Den roeren som sitter lengst akter og bestemmer takten.

Strokeside: Babord side, hvor stroken vanligvis har åren. Også kollektivt om de roerne som har årene på denne siden, normalt nr. 2, 4, 6 og stroke.

Styrbord: Coxens høyre side. Normalt det samme som baugside.

Swivel: Åregaffel av metall eller plast som svinger om en loddrett akse.

Swivellås: Lukkebøyle på toppen av swivelen for å holde åren på plass.

Tverrstag: Horisontalt tverrgående spant til avstiving av båten. Sleideskinnene er festet til tverrdragerne.

1/2 eller 3/4 utrigger: Båter med noe bredere skrog enn konkurransebåtene, og med tilsvarende kortere riggere.

Vannarbeidet:Den delen av rotaket hvor åren er i vannet og gir båten fart.

Å vel: Ordre om å slutte å ro, men man holder årene klar av vannet og lar båten sige fritt fremover.

Å ned: Årene slippes ned på vannet etter “å vel”.

Ytre arm: Den hånden som holder ytterst på årelommen.

Årelomme: Den delen av åren som roeren holder i.